Kjole
Hun danser for ham, i kjolen, svart og silkemyk, glatt, blekk som renner over de hvite lårene hennes, gjennom, gjennom. Hun glir, glir, glir, bare for ham, og selv om han ikke ser på henne fra bordet langt borte fra andre siden av klubben, så vet hun at han har henne festet i sideblikket, festet som den svarte tyfonen hun er.
Han er redd for henne. Han vil ha henne.
Lysene og alle de andre som danser er bare støvfnugg, og svettedråpen som renner nedover svaien i ryggen hennes er gud, og hun er gud, inkarnert, med hoftene og brystene og kløften, bøyd over seg selv som et overbugnende fruktre, og hvorfor ser han ikke på henne, alt er for ham, alt.
Krigers, amazone, forbanna Artemis, sminke svart og krass og linjert, rammer og lukkete paranteser, krigermaske.
Hun har barbert hver eneste lille detalj, hver kurve, hver eneste fuckings forbanna kløftig kurve, så hun drikker mer, bare enda mer bitter drikke, alkohol brennende og stikkende i halsen, akkurat slik hun liker mennene sine, svarte og harde og voldsomme, og kjolen er så trang, den er så trang, men hun slikker seg om munnen, kjenner hvordan drømmedrømmemusikk får alt til å bli bedre, men kjolen er så trang, hun klarer ikke å puste. Men hun ser så bra ut, kjenner hvordan korsettet strammer, strammer, glir hendene igjennom håret, krøllete og ravnsvart. Hun er ikke som andre jenter. Du kan ikke rette på krøllene hennes.
Blodrød lebestift, utover alt, smurt og hard og rå, bare munn og leppe og gumme og tenner, kritthvite tenner, vampyriske og skarpe og uten kompromiss, og hvorfor ser han ikke på henne, dansende på dansegulvet, et kosmisk fenomen omringet av fallende stjerner og supernovaer, diskolys, og drømmemusikken som glatter det ut, glatter ut lebestiften, og hun svetter, håret klistrer seg til ansiktet, til det hvite, bleke, skrikende ansiktet.
Og kjolen er så trang, og han vil ikke se på henne, og sminken renner. Og han vil ha henne, hun vet det, vet det, vet det, og hun skubber bort andre folk, ansiktsløse, skraper med neglene sine, hater dem, hater ham, hater ham og gudløsheten hans, og skoene hennes, tusen meter høye hæler og blodrøde, som munnen som øynene som blodet hun vil se sprutende fra ansiktet hans hvem tror han at han er drittsekk fuckings forbanna idiot.
Og hun får ikke puste. Kjolen er så trang. Den er så trang.
Han er redd for henne. Han vil ha henne.
Lysene og alle de andre som danser er bare støvfnugg, og svettedråpen som renner nedover svaien i ryggen hennes er gud, og hun er gud, inkarnert, med hoftene og brystene og kløften, bøyd over seg selv som et overbugnende fruktre, og hvorfor ser han ikke på henne, alt er for ham, alt.
Krigers, amazone, forbanna Artemis, sminke svart og krass og linjert, rammer og lukkete paranteser, krigermaske.
Hun har barbert hver eneste lille detalj, hver kurve, hver eneste fuckings forbanna kløftig kurve, så hun drikker mer, bare enda mer bitter drikke, alkohol brennende og stikkende i halsen, akkurat slik hun liker mennene sine, svarte og harde og voldsomme, og kjolen er så trang, den er så trang, men hun slikker seg om munnen, kjenner hvordan drømmedrømmemusikk får alt til å bli bedre, men kjolen er så trang, hun klarer ikke å puste. Men hun ser så bra ut, kjenner hvordan korsettet strammer, strammer, glir hendene igjennom håret, krøllete og ravnsvart. Hun er ikke som andre jenter. Du kan ikke rette på krøllene hennes.
Blodrød lebestift, utover alt, smurt og hard og rå, bare munn og leppe og gumme og tenner, kritthvite tenner, vampyriske og skarpe og uten kompromiss, og hvorfor ser han ikke på henne, dansende på dansegulvet, et kosmisk fenomen omringet av fallende stjerner og supernovaer, diskolys, og drømmemusikken som glatter det ut, glatter ut lebestiften, og hun svetter, håret klistrer seg til ansiktet, til det hvite, bleke, skrikende ansiktet.
Og kjolen er så trang, og han vil ikke se på henne, og sminken renner. Og han vil ha henne, hun vet det, vet det, vet det, og hun skubber bort andre folk, ansiktsløse, skraper med neglene sine, hater dem, hater ham, hater ham og gudløsheten hans, og skoene hennes, tusen meter høye hæler og blodrøde, som munnen som øynene som blodet hun vil se sprutende fra ansiktet hans hvem tror han at han er drittsekk fuckings forbanna idiot.
Og hun får ikke puste. Kjolen er så trang. Den er så trang.
posted by Alexander at 2:40 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home