Aqua

I dag snør det mye og jeg tenker på vann. Vann, dipolar, ulineær forbindelse som tilsvarer ABE2 i VSPR-modellen, en essentiel og ytterst vital faktor til alt liv på jorden. Og siden jeg tenker på det, den forholdsvis enkle molekylære oppbyggingen til vann, tenker jeg også på hvordan mennesket har tatt vannet for granted.
Det regner jo uansett. Det snør jo! Vannet renner fra fjellet til havet, havet som dekker store deler av jordens overflate. Alltid nok vann.
Men framtidens kriger kommer til å stå over vannet. Mektige, vakre, åndelige, vitale vannet.
Fordi vannet, som alle verdens ressurser, ikke varer evig og fordi mennesket, i sin uvitenhet, tror det. Men det er ingen grunn til å bli pessimistisk, dette er tross alt ikke en Globus 2 dokumentar der alt blir "fy fy menneskeheten" på slutten.
Men neste gang du tar deg et stort glass kaldt vann kan du tenke over at det tar kroppen 71Kj å varme opp vannet til kroppstemperatur(hvis det var 3C når du drakk det) og så kan du ta av springen igjen.